Gratis webinar: Universell utforming i eiendomsbransjen: hvordan skape inkluderende løsninger som fungerer for alle
Meld deg på

Bærekraftig eiendom: For brukere eller forskrifter?

I vårt siste webinar var det Arnstein fra Mustad Eiendom som snakket med Hildur, vår CEO, om bærekraft i eiendomsbransjen. Denne artikkel oppsummerer svarene fra Arnstein på hvert av de syv spørsmålene.

I vårt siste webinar var det Arnstein fra Mustad Eiendom som snakket med Hildur, vår CEO, om bærekraft i eiendomsbransjen.

Denne artikkel oppsummerer svarene fra Arnstein på hvert av de syv spørsmålene.

For å se hele webinar, klikk her.

1. Kan du fortelle litt om Mustads visjon om bærekraft og hvilke tiltak dere har satt i gang?

Vi kan starte med Mustad Eiendoms visjon. Den er ganske enkel, og det er at vi skal ha omtanke for hver enkelt, og for hver meter. Så har vi jobbet veldig lenge og veldig mye med å finne ut hvordan vi skal få bærekraft inn i byutviklingen vår,  og vi endte opp med fem bærekraftstrategier:

-         Den første er definert av naturen. Vi har mye natur, og vi skal bygge byen med stort fokus på naturen.

-         Den andre er at vi har et 150-perspektiv. Det vil si at det vi tilbyr våre klienter, det skal vi kunne gå god for i de neste 150 årene.

-         Vi har en strategi for lavutslipp. Ombruk av materialer har vi stort fokus på.

-         Vi har en strategi som går på trivsel og livskvalitet. Det handler om menneskene som er der, og peker fremover mot den sosiale delen av bærekraft.

-         Den siste handler om samarbeid og nysgjerrighet. Vi ønsker å inkludere og dele, og få flere med på å løse disse bærekraftsutfordringene som vi har.

 Fra alle disse strategiene har vi laget oss et sett på 17 mål. Vi har brukt tre eller fire år på å forstå hvordan vi skal kunne måle disse tingene, og det er noe vi skal jobbe med fremover.

 

Vårt fokus er å finne ut hvordan vi kan bidra til å bygge en grønnere verden og nå de store målene som verdenssamfunnet har satt seg.

2. Kan du si litt om når dere begynte med deres fokus på bærekraft og hvordan dere startet arbeidet?

Vi har jobbet ganske lenge med bærekraft. Det går nok 10-15 år tilbake i tid. Men til å begynne med var det nok størst fokus på miljø. Vi hadde et miljøfokus, og vi gjorde en rekke miljøtiltak. Så har det vært en gradvis endring. Det har egentlig utviklet seg i takt med at vi skal gjøre Lilleakerbyen til en by, hvor vi føler på et veldig stort ansvar for å bygge et sted vi kan være stolte av. Et sted hvor vi om 50 år kan se oss tilbake og si at «det her, det er vi stolte av».

Den virkelige drivkraften kom da vi organiserte oss med en egen ressurs til å dra i gang dette arbeidet. Samtidig er det viktig å si at det er ikke en ressurs som har laget hele denne planen, det har vært et samspill mellom mange i selskapet. Jeg tror det er viktig å bruke god tid på det, at man som selskap skjønner hvilke utfordringer man står ovenfor og hvordan dette henger sammen med øvrige strategier for selskapet. Har man en kortsiktig horisont er det kanskje begrenset hva man får til. Vi tror det å ha kortsiktige horisonter kanskje er en ulempe. Et godt håndverk innen eiendom er viktig i forhold til kundeopplevelser. Derfor tror vi at 150 års-perspektivet – det at vi skal eie og utvikle dette i 150 år – egentlig er til vår fordel.

3. Hvordan går dere frem når dere skal velge leverandører?

Vi er et selskap med rundt 50 ansatte som skal håndtere enormt mange ting, så vi er helt avhengige av leverandørene. Det kommer også tydelig fram i bærekraftsrapporteringen at leverandørene er et fokusområde. Vi vil bare jobbe med de beste leverandørene, og vi vil at leverandørene skal forstå våre bærekraftstrategier. Alle leverandørene skal få lese vår bærekraftsrapport, og vi vil plukke ut og jobbe aktivt med de ulike typene leverandører som hjelper oss å nå våre mål.

Det har vært viktig for oss å lage disse bærekraftstrategiene og dessuten rapporteringen på et språk som gjør at leverandørene forstår dette her.

4. Har dere størst fokus på digitalisering eller på reduksjon av CO2?

Vi fokuserer på begge deler. Jeg tror det henger veldig tett sammen. Alt henger sammen. I forhold til CO2 har vi et eget løp rundt dette med å etablere fremtidens energiløsning. Vi jobber aktivt i forhold til ombruk av materialer. Vi har blant annet opprettet ombrukslageret Mustad Ombruk som har vist seg, uten at vi var helt klar over det, å bli et av de største i Norge. Alle våre prosjekter skal innom ombrukslageret for å vurdere hva de kan ombruke før de starter opp. Vi er en organisasjon som tør å gjøre noen grep, vi kjører på og vi lærer utrolig mye.

Digitalisering er en nøkkel for å lykkes med dette. Jeg tenker at bærekraftsløsningene og de digitale løsningene henger svært tett sammen.

5. Hvordan opplever dere at myndighetene og bransjen jobber sammen mot bærekraftsmålene?

Jeg føler at vi har de samme ambisjonene. Alle har store ambisjoner om å lykkes. Vi er en effektiv organisasjon, vi bare gjør ting. Vi starter et ombrukslager og får det til å fungere i løpet av noen få måneder. Så er det dessverre slik at i det offentlige møter man et gedigent sett av regelverk. Gang på gang blir vi møtt med at «forskriftene sier det og det». Og vi opplever det som en gedigen brems for å gjennomføre de store skiftene vi er nødt til å gjøre. Myndighetene må gjerne komme og se hvordan vi tenker og jobber, vi deler gjerne. Det kan jo være en utfordring til de som sitter og hører på nå.

6. Hvordan jobber dere i Mustad for å ta vare på brukeropplevelsen samtidig og i takt med bærekraftsmålene deres?

Kundeservice og kundeopplevelser henger sammen med bærekraftig digitalisering. Dette er egentlig den nye måten å drive eiendom på. Vi er veldig bevisste på å jobbe med og tilby brukerne våre mye mer enn det de tradisjonelt sett har fått. Vi har snudd organisasjonen vår totalt til, i større og større grad, å bli kundebehandlere i stedet for å gjøre det vi gjorde før. Vi har et stort program i forhold til å tilby aktiviteter og arrangementer på området vårt. Vi jobber med å tilby mest mulig sømløse kundereiser, og så videre.

Vi er egentlig en serviceorganisasjon. Vi tror at ved å bo i Lilleakerbyen, ved å være kunde hos oss, så får de veldig mange gode bærekraftige løsninger bare ved å være en del av oss.

Vi har veldig mange initiativer, og vi måler kundetilfredshet.

7. EU-taxonomien introduserer krav og betingelser som kanskje ikke omfatter brukere (f.eks. leietakere). Hva tenker du om det? Burde brukerne tas med inn i kravene?

Brukerne er jo den egentlige verdien i våre bygg, og jeg tror det er brukerne som kan fortelle hvor bra en utleier er. I forhold til EU-taxonomien, så blir virksomheter som er leietakere hos oss møtt med de samme kravene som vi blir møtt med. Jeg tror at vi kan få til veldig mye sammen, i fellesskap. Så tror jeg også at EU-taxonomien fra myndighetenes side, og fra finansbransjen og andre, kjøres med et regime rundt rapportering som er vanskelig å skjønne formange, rett og slett.

Ta kontakt med vårt salgsteam for å lære mer om adgangskontroll med Defigo.

Innholdsfortegnelse

Vil du vite mer?

Se demo